Christopher var lei av skolen, men samtidig fast bestemt på at han skulle jobbe med fisk i
framtida.
– Det er ei framtidsnæring, og jeg er vokst opp med familiemedlemmer som også har valgt fiskeri eller havbruk som yrke.
Nå deltar han på ordningen «Bedriftsmodellen» som lærling i industriell matproduksjon. Han jobber på Arnøy Laks og går på Nord-Troms videregående skole, avdeling Skjervøy. Elevene tilbringer mesteparten av tiden i bedriften, og resten på skolen og går over fire år. Modellen er enkel og unik, og har gjort næringslivssuksess i Tyskland, som et vellykket tiltak for rekruttering og yrkesfaglig opplæring.
– Jeg var umotivert på skolen. Denne kombinasjonen er perfekt, og jeg lærer mye mer enn forventet. Det er ulike stasjoner på jobb, så man får god opplæring i hele prosessen. Til å begynne med var jeg selvsagt ny og uerfaren med alle arbeidsoppgavene, men jeg synes selv jeg lærer raskt. Det gir stor mestringsfølelse å utføre arbeidsoppgavene og få ansvar og jobbe selvstendig. Nå er målet mitt å ta fagbrev i sjømatproduksjon, sier Christopher.
Et mål han ikke er alene om. Interessen blant videregående-elever for å utdanne seg innen sjømatfagene øker. Det viser årets søkertall til videregående opplæring. Fiske og fangst Vg2 i videregående opplæring har en økning på over 12 prosent fra 2020 til 2021, mens tilsvarende for akvakultur øker med 6 prosent. Totalt er det nå totalt 589 elever på landsbasis som ønsker seg til sjømatfagene. Søkertallene til naturbruksutdanningen i Nord-Troms videregående skole, avdeling Skjervøy har også tatt helt av. I år er det dobbelt så mange naturbrukssøkere som det er kandidater til allmennfagutdanningen ved skolen.
– Jeg er utrolig glad for at så mange ungdommer søker seg til de blå yrkesfagene. De siste fem årene har vi sett en dobling i antall unge som søker seg til fiskerirettede utdanninger.
Det er veldig viktig, for dette er en næring som vil fortsette å vokse og vil være veldig viktig for oss i fremtiden, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding.
Christopher har staket videre kurs. Arbeidserfaringen på Arnøy Laks har gitt ham noe å tenke på.
– Veilederen min på jobb har gitt meg tilbakemeldinger på at jeg er engasjert i de andre på jobben, at jeg ser folk og bryr meg. At jeg kanskje har et lederpotensial? Det har åpnet øynene mine for å tenke på ei framtid med lederjobb innen næringa. Det betyr mer studier på sikt, sier Christopher som ikke er fremmed for tanken om å ta videre utdanning innen ledelse.
Men det er høyt opp og langt fram ennå, som han sier det. Foreløpig er han strålende fornøyd med å jobbe og tjene penger, samtidig som han får fagbrevet. På fritida mekker han på moped eller bil, eller så handler det om enda mer fisk.
– Å dra på fisketurer er alltid spennende. Å få 35 og 25 kilos kveiter på stang, sitter lenge i, og du slutter aldri å drømme om storfisken, sier Christopher som bare har ett problem med fisken, både den på jobb og den på fritida. Han spiser den ikke.
– Det er helt utrolig å være vokst opp med fisk, men jeg takler ikke smaken. Det er fiskekaker og fiskepinner det går i, sier Christopher og medgir at han får legge seg i trening på fiskespising.
Han synes selv det er litt av et sammentreff at nettopp han er lærling i industriell matproduksjon, når han selv bare spiser bearbeidet fisk. Så kanskje er det nettopp Christopher som utvikler den nye lakseburgeren vi spiser i framtida.
